All posts by manager

Om Messias

Messias 2016                       

Händel kom til London 27 år gammel i 1712. Da var han en anerkjent komponist, og hadde stor suksess med sine operaer i italiensk stil. I løpet av 15 år i London hadde han 20 operasuksesser. Men den noe oppstyltede italienske operastilen ble etterhvert offer for latterliggjøring og parodier, og mot slutten av 1730-tallet hadde de gått av mote.  Og i tillegg hadde Händels operaselskap fått rivaliserende konkurrenter, om et stadig minkende publikum.

Men Händel hadde en strategi. Han utviklet og introduserte det engelske oratorium. Sommeren 1733 skulle han forestå en sesong ved Sheldorian Theatre i Oxford og der ble flere minioratorier framført. Oratoriet er et religiøst drama med temaer fra Bibelen, og til engelsk tekst. Teatret danner fremdeles den ytre rammen, men den sceniske handlingen er utelatt. Ved å bruke landets språk og velkjente emner som de bibelske, henvendte Händel seg til et nytt og stort publikum: ikke overklassen, men det framvoksende borgerskap, som senere skulle dominere det offisielle musikkliv.

I juli 1741 fikk Händel en libretto til et nytt verk fra vennen Charles Jennens. Vers fra Bibelen var satt sammen til en fortelling i tre deler. Del 1 forteller om profetene og om Messias som skal komme. Den intense Del 2 omhandler Jesu lidelse og oppstandelse, og Del 3 beskriver verden etter Jesu død og oppstandelse. I et brev skriver Jennens: ”Jeg håper at Händel vil gå løs på dette verket med hele sin genialitet og ferdighet, slik at komposisjonen utmerker seg i forhold til hans tidligere komposisjoner på samme måte som dette tema utmerker seg i forhold til alle andre temaer”.

Så – i løpet av 24 dager sensommeren 1741, fra 22. august til 14. september – fullførte Händel sitt store og mest berømte oratorium. I løpet av 6 dager hadde han skrevet første del. Han brukte 9 dager på andre del, og i løpet av neste 6 dager var tredje del ferdig. Så brukte han 3 dager på orkesterstemmene. Det ble 260 sider manuskript til to og en halv time musikk. Sir Walter Newman Flower skriver i sin Händelbiografi: ”Når man tenker på verkets store omfang og den korte tiden det tok å skrive det, vil dette være, kanskje for alltid, den største bragd i hele musikkhistorien”.

Messias ble urframført 13. april 1742 i New Music Hall i Dublin. Konserten ble utsolgt og rundt 700 var tilstede. Plassmangel gjorde at damene ble bedt om å komme uten krinoline og herrene uten sverd. Det ble en triumf både musikalsk og økonomisk. Konserten var en veldedighetskonsert for personer som satt i gjeldsfengsel. Overskuddet ble 400 pund, og 142 personer kunne etter dette frigis fra gjeldsfengsel. Resten ble fordelt på to sykehus. Men librettisten Jennens var uinformert om konserten i Dublin. Han ble rasende, for han mente urframføringen burde vært i London. Og dessuten mente han at Händels musikk ikke var god nok!

Londonpremieren ble ikke holdt før i 1743 i Covent Garden. Dette var svært kontroversielt. Kirken hadde sterke innvendinger mot at et verk bygget på bibeltekster skulle framføres i et teater;  ”Et oratorium er enten en religiøs handling eller ikke, ….og; skal skuespillere leke presteskap?”. Før konserten endret Händel derfor tittelen på plakaten til ”Religiøst Oratorium”.

Händels rennome ble svekket. I mai 1743 ble han syk, rammet av slag og lammelse. I årene etter 1743 var det lenge mellom hver framførelse av Messias. Men så skjer det at to tidslinjer og skjebner møtes. I 1720 hadde den 51 år gamle sjøkapteinen Thomas Coram mønstret av og gått i land. Coram ble dypt rystet over sykdom, nød og overbefolkning i London. Ugifte mødre måtte forlate sine nyfødte barn på gata for å la de dø. Med målbevisst og utholdende arbeid klarte Coram med adelens hjelp å etablere og åpne et hjem for hittebarn i 1741 – ”Foundling Hospital”.

Begivenhetene videre gjorde at Coram mistet sin plass i barnehjemmets styre på slutten av 1743. Men i kretsen rundt Coram var også kunstmaleren William Hogarth som på den tiden drev Londons eneste kunstskole. De fikk idèen til å bruke barnehjemmet til utstillingslokale for kunstnere. Dette hjalp på finansene ved at de besøkende donerte pengegaver. Med utgangspunkt i utstillingenes popularitet og økende interesse for veldedighetsarbeid foreslo Händel for Foundlings styre i 1749 en veldedig framførelse av Messias i forbindelse med innvielsen av barnehjemmets nye orgel. Det ble bestemt at konserten skulle være 1. mai 1750 i barnehjemmets uferdige kapell. Dette var første gang Messias ble framført i et gudshus. Det ble meget vellykket og førte til en omvurdering av det til da utskjelte verket. Messias ble svært populært. Messiaskonsertene ble en årlig tradisjon, og Händel dirigerte selv konsertene fram til sin død i 1759. Messias ble et vesentlig bidrag til at barnehjemmet Foundling Hospital i årene som fulgte klarte å redde 25 000 foreldreløse barn.

Siden har Messias gått sin seiersgang over verden.  Messias er mer hørt og sunget enn noe annet verk de siste 300 år. Musikkvitere forklarer Messias sin popularitet med den geniale kombinasjon av ynde, monumentalitet og mysterium. Satsenes innhold og dramatikk understrekes av stor variasjon i disse elementene både for solister, kor og orkester.

Vi håper vårt publikum vil ha like stor glede av å lytte til Messias som vi har av å framføre dette strålende verket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Messias   Omtale 2016                           Programhefte versjon v. 1.2

I juli 1741 fikk Händel  libretto til et nytt oratorium fra vennen Charles Jennens. Vers fra Bibelen var satt sammen til en fortelling i tre deler. Del 1 forteller om profetene og om Messias som skal komme. Den intense Del 2 omhandler Jesu lidelse og oppstandelse, og Del 3 beskriver verden etter Jesu død og oppstandelse. Dette skulle bli Messias. I løpet av 24 dager, fra 22. august til 14. september 1741 fullførte Händel sitt store og mest berømte oratorium. Det ble 260 sider manuskript til to og en halv time musikk. Sir Walter Newman Flower skriver i sin Händelbiografi: ”Når man tenker på verkets store omfang og den korte tiden det tok å skrive det, vil dette være, kanskje for alltid, den største bragd i hele musikkhistorien”.

Messias ble urframført 13. april 1742 i New Music Hall i Dublin. Konserten ble utsolgt og rundt 700 var tilstede. Plassmangel gjorde at damene ble bedt om å komme uten krinoline og herrene uten sverd. Det ble en triumf både musikalsk og økonomisk. Konserten var en veldedighetskonsert for personer som satt i gjeldsfengsel. Overskuddet ble 400 pund, og 142 personer kunne etter dette frigis fra gjeldsfengsel. Resten ble fordelt på to sykehus. Men librettisten Jennens var uinformert om konserten i Dublin. Han ble rasende, for han mente urframføringen burde vært i London. Og dessuten mente han at Händels musikk ikke var god nok!

Londonpremieren ble ikke holdt før i 1743 i Covent Garden. Dette var svært kontroversielt. Kirken hadde sterke innvendinger mot at et verk bygget på bibeltekster skulle framføres i et teater;  ”Et oratorium er enten en religiøs handling eller ikke, ….og; skal skuespillere leke presteskap?”. Før konserten endret Händel derfor tittelen på plakaten til ”Religiøst Oratorium”.

Händels rennome ble svekket. I mai 1743 ble han syk, rammet av slag og lammelse. I årene etter 1743 var det lenge mellom hver framførelse av Messias. Men så skjer det at to tidslinjer og skjebner møtes. I 1720 hadde den 51 år gamle sjøkapteinen Thomas Coram mønstret av og gått i land. Coram ble dypt rystet over sykdom, nød og overbefolkning i London. Ugifte mødre måtte forlate sine nyfødte barn på gata for å la de dø. Med målbevisst og utholdende arbeid klarte Coram med adelens hjelp å etablere og åpne et hjem for hittebarn i 1741 – ”Foundling Hospital”.

Begivenhetene videre gjorde at Coram mistet sin plass i barnehjemmets styre på slutten av 1743. Men i kretsen rundt Coram var også kunstmaleren William Hogarth som på den tiden drev Londons eneste kunstskole. De fikk idèen til å bruke barnehjemmet til utstillingslokale for kunstnere. Dette hjalp på finansene ved at de besøkende donerte pengegaver. Med utgangspunkt i utstillingenes popularitet og økende interesse for veldedighetsarbeid foreslo Händel for Foundlings styre i 1749 en veldedig framførelse av Messias i forbindelse med innvielsen av barnehjemmets nye orgel. Det ble bestemt at konserten skulle være 1. mai 1750 i barnehjemmets uferdige kapell. Dette var første gang Messias ble framført i et gudshus. Det ble meget vellykket og førte til en omvurdering av det til da utskjelte verket. Messias ble svært populært. Messiaskonsertene ble en årlig tradisjon, og Händel dirigerte selv konsertene fram til sin død i 1759. Messias ble et vesentlig bidrag til at barnehjemmet Foundling Hospital i årene som fulgte klarte å redde 25 000 foreldreløse barn.

Siden har Messias gått sin seiersgang over verden.  Messias er mer hørt og sunget enn noe annet verk de siste 300 år. Musikkvitere forklarer Messias sin popularitet med den geniale kombinasjon av ynde, monumentalitet og mysterium. Satsenes innhold og dramatikk understrekes av stor variasjon i disse elementene både for solister, kor og orkester.

Vi håper vårt publikum vil ha like stor glede av å lytte til Messias som vi har av å framføre dette strålende verket.

Billetter til Messias

Billetter til Messias kan kjøpes ved inngangen, hos medlemmene eller via e-post (se forklaring nedenfor.) Prisen er 350 kr. Barn under 16 år går gratis. Billettsalget ved inngangen starter ca. kl. 17, en time før konserten.

 

BILLETTBESTILLING PÅ E-POST

 

Du kan forhåndsbestille billetter på e-post fram til og med tirsdag 8. mars, eller så lenge vi har ledige billetter. Slik bestiller du:

 

  1. Send en e-post til billett@ringsakerkantori.no med beskjed om ønsket antall billetter. Oppgi navnet på den som skal hente billetten(e).
  2. Betal samtidig inn 350 kr pr billett til konto 1875 07 47902, adresse Ringsaker kantori v/Per Lunde, Jessnesstranda 102, 2320 Furnes,
    Merk innbetalingen med e-postadressen som er brukt under bestillingen.

Innen 3 virkedager etter betaling vil du få bekreftelse på e-post. Billetten(e) hentes ved inngangen seinest 20 min før konserten. (Uavhentede billetter refunderes ikke.)

Helge Rønning

Helge RønningHelge Rønning – tenor – har studert sang ved Musikkonservatoriet i Oslo og Operahøgskolen i København.

Han har opptrådt ved en rekke operahus i Skandinavia og ellers i Europa, og har arbeidet med dirigenter som John E. Gardiner, Peter Schreier, Andreas Schiff, Leopold Hager, Kirill Petrenko, Fabio Biondi og Rinaldo Alessandrini.

 

På Den Norske Opera har han gjort roller som ”Nemorino” i ”Elskovsdrikken” og ”Ernesto” i ”Don Pasquale” av Donizetti, og ”Tamino” i ”Tryllefløyten” og tittelrollen i ”Titus” av Mozart.

Han er også en ettertraktet oratorie- og konsert- sanger, og har sunget med de fleste orkestre i Norge.

 

Desember 2008 medvirket han i Mozarts ”c-moll messe” under dirigent Sir John Elliot Gardiner på Nobels Gallakonsert i Stockholm, og denne konserten er nå gitt ut på DVD.

 

Siden 2000 er han bosatt utenfor Oslo, og arbeider for tiden som frilans opera- og oratoriesanger, samt som sanglærer på Operahøgskolen i Oslo.

Magne Fremmerlid

Magne FremmerlidMagne Fremmerlid -  bass – er fra Skodje og har studert ved Rogaland Musikkonservatorium og hos Ingrid Bjoner i Oslo. Han debuterte i 1991 med Rikskonsertenes debutstøtte og har siden 1997 vært solist ved Den Norske Opera, hvor han er fast ansatt. «Enestående», «usedvanlig malmklar» og «en av hans fineste prestasjoner noensinne» er bare noe av det anmelderne har skrevet om Magne Fremmerlid de siste par årene.

 

Siden 1997 har han vært fast tilknyttet solistensemblet ved Nasjonaloperaen. På hans mangfoldige repertoar står roller som Scarpia i Tosca, Sarastro i Tryllefløyten, Colline i La bohème, Kommandanten i Don Giovanni, Fafner i Rhingullet, Hagen i Götterdämmerung, Vannånden i Rusalka, Kong Marke i Tristan og Isolde, Hermann i Tannhäuser, Stuart i Jorden rundt på 80 dager og Tempo/Nettuno i Ulysses vender hjem.

 

I september 2012 holdt han sin egen soloresital på Scene 2 med Boris Schäfer. Fremmerlids sjangermessige spenn er bredt og inkluderer både tørrfiskoperaen Querini på Røst og jazzoperaen Storkaren under festivalen Fjord Cadenza. I tillegg er han en etterspurt konsert- og oratoriesanger og har vært solist en rekke ganger med Oslo-Filharmonien, Bergen Filharmoniske og Stavanger Symfoniorkester.

Hege Christin Holmquist

Hege Holmquist

Hege Christin Holmquist

Freelance-sanger fra Fredrikstad, født og oppvokst i Torsnes.
Utdannet ved Trøndelag musikk-konservatorium ( 4 år – både
vokal- og pedagogisk utdanning) og fra Statens operahøgskole i
Oslo ( 3 år).
Siden 1997 har hun jobbet som freelance- sanger og sunget både
ved Den Norske Opera og i ulike konsert- sammenheng.
Hennes hjerte ligger i musikkteater/opera-genren! Ellers har hun
har sunget i både Barbershop- grupper og Gregoriansk scholae.
Hun har i flere perioder jobbet for Østfold kulturproduksjon og
har nylig ( nov 2015) vært på turne med produksjonen ”Operalandet”
et samarbeid med Rikskonsertene og Opera Østfold, med Slagverk,
teater og sang ( Denne produksjonen skal også vises sommeren 2016)
Hun har hatt flere turnéer for ”Den kulturelle Spaserstokk” og
gjennom 2015 var hun med i produksjonen ” Det er ikke vår mer enn
en gang om året”, – en forestilling om den norske arbeider-dikteren
Rudolf Nilsen.
Hege er mye brukt som solist ved diverse kirkemusikalske verk,
og har sunget i kirkemusikktrioen” Trio Gioja” som særlig har
fokusert på nyere kirkemusikk (Og hun har tidligere sunget på
Ringsaker bl.a. i Stabat Mater av både Pergolesi og Scarlatti)
Som utøvende sanger/skuespiller jobber hun mye for ”Gatelangs
i Gamle Fredrikstad” som tilbyr guiding med kulturelle innslag. Hun
har også gjort rollene Marianne og Mdm. Edholm i ”Det hendte i den
Gamle By”, Fredrikstads egne Byoperette. (sist i september/oktober
2015)
På Den Norske Opera har hun bl.a. gjort rollen Papagena i flere
ulike oppsetninger av Tryllefløyten.
Hege har sunget inn en rekke sanger for NRK radio.
Foruten å freelance som sanger underviser hun i sang og drama
ved musikklinjen ved Greåker videregående skole og dirigerer
Fredrikstad Domkirkes Barne- og Ungdomskor. (De var høsten
2014 og sang i St. Pauls Cathedral og juni 2015 var de i Nidarosdomen
og sang bl.a. med jentekoret der :-)

 

 

Maria-musik

bildemariaplakat «Maria-musik» på Maria budskapsdag

 Denne vårsesongen har Ringsaker kantori satt en av vårt nabolands mest kjente korkomponister på sitt repertoar: Anders Öhrwall og hans ”Maria-musik” for kor, sopransolist/resitatør og fem instrumenter. Dette halvtimes lange verket bygger på engelske og franske Maria-tekster og melodier fra 15- og 1600-tallet. Men Anders Öhrwall har tilført denne musikken nye harmonier, rytmer og klanger og dermed gjort det til vakker og spenstig musikk som det er morsomt både å fremføre og lytte til. Så har det da også blitt en av hans meste kjente og fremførte komposisjoner.

Anders Öhrwall (1932 -2012) hadde sitt hovedvirke som musiker i Adolf Fredriks kyrka i Stockholm fra 1962. Hans spesielle interesse for barokkmusikk førte til at han i 1964 grunnla Adolf Fredriks Bachkör som han hadde stor suksess med både i Sverige og ute i Europa. Særlig var hans samarbeid med dirigenten Nicolaus Harnoncourt og Concentus Musicus Wien av stor betydning. Som komponist og arrangør av musikk for kor har han spesielt blitt kjent for sine bearbeidelser av folkelige melodier og koraler. I sin ”Maria-musik” benytter han et instrumentarium bestående av to fløyter, cello, kontrabass og slagverk.

Et naturlig valg av tidspunkt for å fremføre dette verket er Maria budskapsdag som i år faller på søndag før påske, altså søndag 22. mars. Som solist og resitatør i ”Maria-musik” medvirker Anna Sundström Otervik, men hun vil også bli å høre i Felix Mendelssohns flotte motett ”Hear My Prayer” for kor, sopran og orgel og i noen andre kortere verker.

Ringsaker kantori vil i tillegg synge to komposisjoner av den unge, norske komponisten Ola Gjeilo: ”Northern Lights” og ”Maria rubens rosa”.

Solist:

Anna Sundström Otervik (født 1966) – alt – kommer fra Lit i Jemtland i Sverige. Hun har sin musikkutdanning fra Trøndelag Musikkonservatorium og Statens Operahøgskole. Siden 1997 bosatt i Brumunddal. Anna Sundström Otervik er flittig benyttet som solist ved forskjellige konserter i hele regionen i tillegg til oppdrag ellers i Norge og i Sverige. Hun har bl.a. sunget ved flere av Ringsakeroperaens oppsetninger.  Anna Sundström Otervik er ansatt ved Toneheim folkehøgskole som sangpedagog. Ringsaker Kantori har hatt gleden av å samarbeide med Anna Sundström Otervik både som solist og sangpedagog gjennom mange år.

Musikere:

Gro Østbø, fløyte

Ellen Kristine Østby Martinsen, fløyte

Arjan Nieland, cello

Erlend Skei, kontrabass

Ane Marthe Sørlien Holen, slagverk

Roger Andreassen, orgel

Nye sangere

 

Ringsaker_kantori_ute_mellomstor_kopi

Ringsaker Kantori har korprøver

i Ringsaker kirke

tirsdager kl. 18.30-21.00.

 Vi ønsker oss flere sangere!

Er vi koret for deg?

Kom på korøvelse med oss!

Vi kan tilby

* Unik akustikk i en av Norges beste konsertkirker

* Profesjonell musikalsk ledelse

* Godt og humørfylt kormiljø

Ringsaker Kantori er Ringsaker kirkes eget kor.  Dette innebærer at våre konserter holdes i en av landets beste konsertkirker, med århundrers atmosfære og unik akustikk. Vi synger i hovedsak kirkemusikk fra den klassiske korlitteraturen. Til dette har vi en meget god og profesjonell musikalsk ledelse.

Ta kontakt med:

Dirigent Ketil Belsaas

eller

Styrets leder: Anne Christine Moberg

e-post: anne.chr.moberg@gmail.com

korbilde_september_2013_inne

Maren Myrvold

Maren Myrvold 2

MAREN MYRVOLD kommer fra Hamar og fullførte sin mastergrad i sang ved Universitetet i Stavanger i 2012 med Elisabeth Nordberg-Schultz som sin lærer. Hun har også fire år på bachelorstudiet ved konservatoriet i Trondheim og studieopphold ved Hochschule für Musik i Freiburg. Maren Myrvold har allerede en lang rekke engasjementer både som konsert- og operasanger på sin merittliste, og hun hadde sin debut på Den norske Opera og Ballett i sesongen 2012/13 i rollen som Ida i ”Flaggermusen”. Ved konserten i Ringsaker kirke er hun solist i Mendelssohn og Brahms sammen med koret, og synger et utvalg sanger med orgel-/klaverakkompagnement.

ALLEHELGENSKONSERT

LITEN Plakat til allehelgenskonsert 2017

 

 

 

3allehelgenskonsert 2015

Vakker og variert Allehelgenskonsert

Musikalsk skjønnhet og variasjon er den røde tråden i programmet  som Ringsaker kantori presenterer ved sin konsert Allehelgensaften – søndag 1. november – i Ringsaker kirke. Stillferdighet og ettertanke preger denne dagen for mange mennesker, og dette gjenspeiles i musikken som blir å høre i Ringsaker kirke denne kvelden. Spesiell oppmerksomhet retter koret denne gang mot den engelske komponisten John Rutter – født i 1945 – og som dermed kan feire sitt 70-årsjubileum i år.  Rutter er særlig kjent for sine mange korkomposisjoner og innspillinger som han har gjort med sitt eget kor Cambridge Singers. Hans jubileum markeres derfor i hele den vestlige korverdenen med nye utgivelser og fremførelser av hans mest kjente komposisjoner. To av disse avrunder Allehelgenskonserten i Ringsaker kirke: Pie Jesu fra hans  Requiem hvor kveldens solist – sopranen Marthe Werring Holmern – har en viktig rolle, og motetten ”The Lord bless you and keep you”.

Blant de sangene hun har valgt å fremføre finner vi Franz Schuberts ”Litanei auf das Fest Allerseelen” og svenske Ivar Widéens ”Den stora, vita här vi se” – begge sanger som passer fint inn i konsertens øvrige program. Akkompagnatør på orgel og klaver er Ringsaker kirkes organist Roger Andreassen.

Ringsaker kantori innleder kvelden med et utvalg a cappella-satser fra kormusikkens ”gullalder” slik den ble skapt av de nederlandske og italienske mestre på 15- og 1600-tallet.

Musikk av Jacob Arcadelt, Felice Anerio og Alessandro Scarlatti utgjør denne delen av konserten. Deretter blir det et knippe amerikanske komposisjoner inspirert av den mangfoldige amerikanske folkemusikken som f.eks. spiritualen ”Deep River”. Her blir det også plass til et verk av norske Ola Gjeilo med tittelen ”Northern Lights”.

Så blir det en engelsk avslutning av Allehelgenskonserten i Ringsaker kirke med Edward Elgars ”Ave verum corpus” for sopran, kor og orgel, før punktum settes med John Rutters komposisjoner. Roger Andreassen sitter også her ved orgelet, og det hele ledes av Ringsaker kantoris dirigent, Torgeir Ziener.

 ***   ***   ***

HEAR MY PRAYER, Ringsaker kirke 2.november 2014

Når Ringsaker Kantori inviterer til sin årlige konsert på Allehelgensdag søndag 2. november, er det denne gang tre av Romantikkens store komponister som utgjør hovedtyngden av repertoaret. Felix Mendelssohn (1809-47), Johannes Brahms (1833-97) og Anton Bruckner (1824-96) har alle en rikholdig produksjon av kirkelige korverk, og ved denne konserten har vi valgt noe av det meste kjente disse har skapt i denne genren.

Hovedverket må kunne sies å være Mendelssohns motett ”Hear my Prayer” for sopransolist, kor og orgel, komponert i 1844 og første gang fremført i London året etter. Teksten er hentet fra Salme 55 og bearbeidet av William Bartholomew som Mendelssohn også samarbeidet med da han komponerte oratoriet ”Elias” to år senere.

Fra Johannes Brahms ”Ein Deutsches Requiem” fremfører vi de to satsene ”Wie lieblich sind deine Wohnungen” og ”Ihr habt nun Traurigkeit” – den siste med sopransolist. Brahms brukte flere år på å komponere dette sitt mest betydelige korverk som ble første gang fremført i Leipzig i 1869. De bibelske tekstene Brahms valgte å bruke i dette verket, har ingen forbindelse med tekstene i den katolske requiem-messen å gjøre slik vi kjenner dem fra for eksempel Mozarts Requiem. Han betegnet derfor helt bevisst sin komposisjon som ”et tysk requiem” og ønsket å skape et fortrøstningsfullt verk for alle mennesker – også for dem uten en kristen overbevisning. Dette står i sterk motsetning til Anton Bruckner som var en dypt religiøs person. Hans motett ”Libera me, Domine” for kor, orgel og tre tromboner komponert i 1854, henter sin tekst nettopp fra requiem-messen og avsluttes med bønnen om ”den evige hvile” – requiem aeterna dona eis Domine.

På hver side av denne ”romantiske trilogien” vil Ringsaker Kantori som innledning synge Joseph Haydns ”Abendlied zu Gott” for kor og klaver, mens konsertens avslutning vil bestå av den unge norske komponisten Ola Gjeilos ”Northern Lights”(Pulchra es amica mea) fra 2008 og Egil Hovlands Salme fra hans Allehelgensmesse.

Denne konsertens sopransolist er Maren Myrvold. Hun kommer fra Hamar og fullførte sin mastergrad i sang ved Universitetet i Stavanger i 2012 med Elisabeth Nordberg-Schultz som sin lærer. Før studiet i Stavanger, gikk hun fire år på bachelorstudiet ved konservatoriet i Trondheim og har også hatt studieopphold ved Hochschule für Musik i Freiburg. Maren Myrvold har allerede en lang rekke engasjementer både som konsert- og operasanger på sin merittliste, og hun hadde sin debut på Den norske Opera og Ballett i sesongen 2012/13 i rollen som Ida i ”Flaggermusen”. Ved konserten i Ringsaker kirke vil hun tillegg til å være solist i Mendelssohn og Brahms sammen med koret, også synge et utvalg sanger med orgel-/klaverakkompagnement.

Medvirkende i tillegg til Ringsaker Kantori med dirigent Torgeir Ziener, er de tre trombonistene Martin Fauchald, Marit Skikkelstad og Arve Øfstaas, sopranen Maren Myrvold og Roger Andreassen på orgel og piano.

PROGRAM

Allehelgenskonsert, søndag 2. november 2014

 

                        August Ritter:            Orgelsonate i e-moll

                        (1811-85)

                        Joseph Haydn:            ”Abendlied zu Gott” for kor og klaver

                        (1732-1809)

                        Felix Mendelssohn:    ”Hear My Prayer”, motett for sopran, kor og orgel

                        (1809-47)

                        Felix Mendelssohn:    Preludium nr 3 i G-dur

                        Anton Bruckner:        ”Libera me, Domine”, motett for kor, tre tromboner   og orgel            (1824-96)

                                                           *******

                        Leif Solberg:              Kyrie fra Missa Brevis

                        Egil Hovland:             Lux aeterna (Det evige lys)

                        (1924-2013)

                                                           *******

                        Gunnar de Frumerie:  Det er vackrast när det skymmer

                        (1908-87)                    (Tekst: Pär Lagerkvist)

                         Pauline Hall:               Winterabend

                        (1890-1969)

                        Henning Sommerro:   Blå salme

                        (f. 1952)                     (Tekst: Erik Bye)

                                                                              *******

                        Johannes Brahms:       Fra ”Ein Deutsches Requiem”:

                        (1833-97)

                                                           Wie lieblich sind deine Wohnungen

                                                           Ihr habt nun Traurigkeit

                                                           *******

                        Egil Hovland:             Salme fra Allehelgensmesse:

                                                           Henover jord et pilgrimstog